Da oppdragsgiver tok over leiligheten i Bygdøy Allè 28 banket de på hos sine nye naboer. De hadde nylig pusset opp leiligheten sin og kunne komme med råd og erfaringer fra prosessen. Det bidro også til at Romlaboratoriet AS fikk oppdraget, og det var med stor begeistring vi startet et nytt revitaliseringsprosjekt i bygården vi hadde fått så god kjennskap til. I motsetning til naboleiligheten vi jobbet med for to år siden, var leiligheten vi nå kom inn i så og si i sin opprinnelige stand. Et historisk skattekammer på 255 kvm med originale detaljer og opprinnelig planløsning, dannet raskt rammeverket for prosjektet. Allikevel er livene vi lever i dag ganske annerledes enn i 1899, og det ble tydelig at planløsningen måtte justeres og funksjoner omdisponeres.

Fotograf: Elisabeth Aarhus

Oppdragsgiver ønsket at leilighet som skulle være intim og funksjonell for to, samtidig som den la til rette for god plass til gjester og besøk over lengre tid. Den største endringen var flytting av kjøkkenet. Tidligere plassert bakerst i leiligheten, i enden av en mørk og trang korridor, ble det nye kjøkkenet etablert i hjertet av leiligheten. Dette bidrar til at leiligheten blir mer komprimert -og det oppstår en bedre kontakt og sammenheng mellom oppholdsrommene -uten at opprinnelig romforløp går tapt.

Eldre bygninger er sjelden helt i vater og har gjerne en del kriker og kroker. Ved å skreddersy innredningsløsninger får man virkelig utnyttet arealene, samtidig som det oppstår helt andre muligheter og nye løsninger. Det er sjelden rett fram i prosjekter som omhandler historisk arkitektur, hvor det gjerne avdekkes både positive -og mindre positive overraskelser underveis. Da er det avgjørende med godt samarbeid med oppdragsgivere og håndverkere, slik at den dynamiske prosessen kan bli til en styrke i prosjektet -og bidra til unike løsninger der nye arkitektoniske grep blir en naturlig -og interessant del av historien.

Det var viktig for oss å bevare så mye av de opprinnelige materialene og detaljene som mulig. Ikke nødvendigvis for å tilbakeføre, men som interessante spor av historien i nye løsninger -og sammenhenger. Sammen med håndverkerne la vi tidlig en plan for å gjenbruke det vi kunne av eksisterende bygningsdeler og materialer. Originale dører ble flyttet til nye rom, gammel perlefaspanel ble gjenmontert på både nye og gamle vegger og tregulv ble slipt. Der inngrep fra nyere tid ikke holdt mål, lette vi frem til opprinnelige materialer -som nesten utelukkende viste seg å være at utmerket kvalitet.

Det ble også etablert tre nye bad i leiligheten. Ett hovedbad i tilknytning hovedsoverommet, ett bad i hybeldelen og ett gjestebad. Dette innebar en del endringer av planløsningen, samtidig var det viktig for oss at det opprinnelige avtrykket fortsatt var lesbart. Et opprinnelig soverom ble til to nye bad -med hver sin halvdel av rosetten i himlingen. Grepet avslører det opprinnelige, samtidig som det gir den nye løsning særpreg. Flisene på veggene i hovedbadet ble avsluttet i vindushøyde, for å markere overgangen mellom det nye og det gamle. Den gulmalte himlingen opptrer nesten som en historisk kulisse når den skjulte ledlisten bak flisveggen, lyser opp stukkaturen.

Der det opprinnelige kjøkkenet lå, ble det etablert to gjesterom og et gjestebad plassert i en nærmest frittstående kube i midten. Utformingen av de nyetablerte rommene er enkel, ren og uten dekor og tidstypiske detaljer. Historien avsløres allikevel ved at blant annet døren inn til badet er en av de opprinnelige speildørene, malt i tilsvarende farge som kubens utside. Dagslys var også et viktig premiss og det var ønskelig å skape en luftigere følelse i den delen av leiligheten som tidligere var oppholdssted for tjenerskapet. Alle soverommene fikk store glassdører ut mot gangen og bidrar til gjennomgående dagslys i leiligheten.