Lokalene til Peppes Pizza Stortingsgata har vært i bruk i over 30 år, og er fremdeles en populær møteplass både for stamgjester og nye gjester. Moden for oppgradering fikk Romlaboratoriet jobben med totalrehabiliteringen av restauranten. Med base i det allerede utviklede konseptet har vi respektfullt tilpasset dette til en restaurant med lang historie. Romlaboratoriet har gått planleggingen av den nye restauranten ydmykt i møte og har søkt å skape en restaurant med nye, funksjonelle løsninger i kombinasjon med det eksisterende interiøret.

Fotograf: Yvonne Wilhelmsen

Restauranten er delt inn i inngangsparti på gateplan, en øvre mesaninetasje og en underetasje. Målet for prosjektet har vært å åpne opp lokalet for gi bedre oversikt, samtidig som fokus har vært på gjenbruk, stedsidentitet og ønske om å beholde deler av de eksisterende elementene. Visjonen har vært å fornye uten å miste Peppes sjela. I inngangspartiet har vi åpnet opp restauranten ved å fjerne gamle rom og stuer med nedsenket himling og slik fått frem den store takhøyden som tidligere var gjemt bak mørke og sorte trekonstruksjoner. Samtidig er serveringsdisk flyttet nærmere inngangsparti og er blitt mer tilgjengelig.

Gjennom hele prosessen har det vært viktig å bevare "Peppes atmosfæren". Den gamle restaurantene har et unikt særpreg og en historie som har vært viktig å ivareta. Blant annet er gamle vinduer og dører fra det gamle interiøret blitt samlet og fremhevet - og er gjenkjennelige elementer i ny sammenheng. Eksisterende bord har blitt slipt ned, beiset og gjenbrukt. Mange av de eksisterende sittebenkene er trukket om og stoler er gjenbrukt. I tillegg hadde restauranten hadde mange flotte detaljer som blant annet gamle tømmer- og teglvegger. Disse er bevart og bidrar til å bevare sjelen fra det gamle interiøret.

På mesaninetasjen er det beholdt så mye som mulig av det opprinnelige interiøret. Alle sittebenker i god nok stand er beholdt og trukket om, noen også beholdt som de opprinnelig var. Også i underetasjen er det beholdt mye av særpreget, som gamle tømmervegger og sittebenker. Her var det også ønske om å etablere et større rom som kunne brukes til selskaper og møter. Rommet fikk en flott glassvegg i stål og trådglass som slipper lyset inn fra de store vinduene ut mot bakgaten.