Historier

Romlaboratoriet AS ble kontaktet av oppdragsgiver, en familie på fem, for bistand til utvendige og innvendige arbeider på deres enebolig i Ekebergåsen i Oslo. Boligen var velbrukt og fullstappet. Etter 20 år med tre sønner, hjemmekontor og åpent hus, var slitasjen synlig. Det hele startet med behov for oppbevaringsplasser og utstillingsplasser. Familiens samling av arvegods og historiske gjenstander skulle bli en viktig del av de nye løsningene. Spørsmålet ble derfor: hvordan skape rom for et dynamisk og praktisk hverdagsliv, hvor historiske gjenstander integreres –og setter preg på et familiehjem på en praktisk og moderne måte, uten å oppleves som et mausoleum?

Som et utgangspunkt trengte det godt brukte hjemmet en gjennomgående oppgradering, og alle tre etasjene i det nøkterne Selvaag-huset fra 1994, ble mer eller mindre revitalisert. Størst var inngrepene i 1. etasje, hvor det ble etablert nytt kjøkken, nytt gulv, ny himling, spesialtegnet peis og plassbygget innredning. I 2. etasje ryddet vi opp i romstrukturen ved å flytte innvendige vegger og utvide badet. Her satte vi også inn ett ekstra takvindu for innslipp av mer dagslys og for å bidra til at det smale badet med skråtak, fikk et lite løft. Integrert og plassbygget oppbevaring i knevegg bidrar også til at behovet for løse møbler på badet er minimal. På denne måten fungerer rommet med sin langstrakte form, uten å oppleves trangt eller fullstappet.

Fotograf: Stine Østby

Som følge av flyttingen av badet, fikk også loftstuen og soverommene bedre romlige kvaliteter. Kriker, kroker og vegger satt opp diagonalt ble rettet opp i og møbler ble integrert. Slik får man utnyttet arealene og oppnår gode rom å oppholde seg i, på tross av at de ikke er så store. Det enkle furugulvet ble slipt ned og hvitoljet og sår etter riving ble reparert som synlig spor. Kjelleretasjen fikk nytt gulv og plassbygget hylle langs endevegg i kjellerstuen. Her står historiske minner fra tidligere slekter midt mellom fotoalbum, spill, bøker og praktisk oppbevaring. Noen rom er dedisert enkelte objekter, ellers er formålet med den plassbygde innredningen at den skal opptre som et levende display, hvor «utstillingen» skifter etter familiens ønsker og behov. 

Øvrig oppgradering har bestått i overflatebehandling og oppgradering av eksisterende materialer og elementer. Det ble også gjort store oppgraderinger av belysningen i alle etasjer med utenpåliggende spotter som generell belysning. Langs den blå «galleriveggen» i stuen ble det montert innfelte spotter på skinne, slik at man kan, etter behov, fremheve malerier og historiske objekter, som en spennende kontrast til det øvrige interiøret, og som en fin tilstedeværelse av både familie, historie og minner.  Eksisterende el-uttak ble ryddet opp i for å oppnå en mer praktisk og effektiv plassering.

Romlaboratoriet har vært prosjektleder for hele prosjektet, også opp mot totalentreprenør. Gjennom hele prosessen har vi hatt et nært samarbeid med både utførende og oppdragsgiver. Med tett oppfølging på byggeplass og dialog med utførende og kunde, har vi oppnådd et interiør som er preget av godt samarbeid, hvor de viktige små detaljene, de som kanskje ikke ses med det blotte øyet, har blitt ivaretatt, og som bidrar til gode romopplevelser og et helhetlig rammeverk for familiens liv og objekter, historiske og nye. Utgangspunktet for konseptet var integrering av historiske objekter og legge til rette for en praktisk hverdag. Målet var ikke et prangende og eksklusivt uttrykk, men det å tilrettelegge for livet som skal leves der. Noen av veggene og objektene fikk litt ekstra oppmerksomhet, og fremstår som levende gallerivegger hvor fargen på veggene er hentet fra de mange maleriene og møblene. På den måten tilførte vi de ellers lyse, enkle rommene, ganske store grep som ikke har som formål å dominere, men stå som spennende komposisjoner rundt om i boligen.

Tanken bak den plassbygde innredningen var at den skulle oppleves som en naturlig del av de eksisterende rammene, med formål om å kombinere praktisk oppbevaring og utstillingsplass. Som en skreddersydd løsning, kan vasen fra den russiske Tsaren helt fint stå sammen med barnetegninger og kokebøker. Ved å flytte rundt på –og å skifte ut objekter, er hyllen tenkt som en levende beholder. Gjenbruk var med oss fra starten og vi har, så langt det har latt seg gjøre, oppgradert og gjenbrukt eksisterende møbler. De gamle kjøkkenskapene har blant annet fått nytt liv som skjenk i kjellerstuen, og som «center piece» i den dyprøde gangen. Resultatet er et upretensiøst og solid interiør, som med tilstedeværelsen av fordums tid, gjenspeiler familien som bor der –og deres liv.